Sverre Knudsen, forfatter sverre@knuds1.net

Bøker Dikt, tekster Plater CV Artikler Bilder
Sommerfuglbensin
Dikt - Aschehoug 1991



suger angen fra jorda
fortærer lyset
fylles av
sommerfuglbensin
VI SOM HOLDER MED FLAMMENE

Vi som holder med flammene
står med kryssede fingre
dypt nede i frakkelommene
mens vannstrålene lager
regnbuer over de tapre fasadene

Vi jubler stillferdig
retter blikkene oppover
da ilden slår gjennom taket
og sender skyer av sot sørover
sammen med trekkfuglene

Når vi går hjemover
ligger restene av sirener
igjen som lommerusk
og bare lukten
er igjen av lyset

Om nettene sover vi urolig
Drømmer ingenting
Og våkner i rom
svarte som innsiden
av en knyttneve




BOKSTAVER

Lusne litografiske lømler
Seriffbehengte sleipinger

Som brukne sigaretter
Forkrøplete fingre

Skrivemaskinens knekte rygg
De store hvite flatenes sug
Opptattsignalet i linjene
mellom knoker kropp blikk
Blakk

Reis dere feiginger!

Dikt meg



BARE EN KORT MELDING

På grunn av spesielle omstendigheter
vil visse fugler
legge om rutinene

Svalene vil fly nordover
første september
av sikkerhetshensyn
Tiurleiken vil bli gjennomført under festspillene
mens spurvene får anvist et område
i indre fjelltrakter
De tyrkiske duene
vil få fri norskundervisning
og regnes med å begynne å gale
innen utgangen av neste år
Hettemåkene vil få nytt antrekk
som utarbeides av en komite
under ledelse av Åse Kleveland
Troster som trøstespiser
vil få tilbud om rehabilitering
i landlige omgivelser
og diverse småfuglarter
vil bli integrert
gjennom et storredeprosjekt
i utkantene av byene
mens linerla endelig kommer i farger
Gjerdesmutten (troglodytes troglodytes)
har inntil videre
fått portforbud
på grunn av
spesielle omstendigheter

Nå følger melding om fiske



APPARAT

vi tilkalles av reparatøren
han som kikker over halvsirkelbrillene
med sitt månelysblikk
han med hendene
som roer seg om verktøyet
instrumentene av metall og glass
lukt av olje og bakelittsmuler

han vil sikkert aldri svare
på hvorfor han har pil og bue
på veggen
vernesko
når alt han eier
veier mindre enn cirka ett hekto
et Norgesplaster
over tattoveringen
eller såret på overarmen

han kikker gjennom disse brillene
på sine egne hender
varsomt formet
som et lokk
over et lite apparat
vi ikke ser
knapt kan høre

ute er det skiftende skydekke
du har nesten lyseblå øyne
og stryker en finger forsiktig
over innsiden av min venstre hånd



BYGNING

Den nyfødte gråter
over møtet

Krafser med fingerneglene
ikke større enn fyrstikkhoder
mot den huden han kan finne

Den uforståelige kjærligheten
strømmer mot ham
som en vond drøm
han ikke kan våkne fra

Det plutselige sjokket
av at mørket hadde en søster
De trenede bevegelsene
overalt
De lærte lydene

Flak for flak
legger det seg rundt ham
omfatter ham
til han ligner
en bygning



MISTENKT

Når de omsider kommer
på døra
Vennlige menn
Mordere
Tar jeg dem vel i mot
Byr på kaffe de høflig avslår

De tror meg
Selv er jeg usikker
Hva gjorde jeg egentlig natten mellom 5. og 6.?
Jeg husker det
kan ikke fortelle
kan ikke det
Hva ville det bli av meg da?



LILLEBROR

Vi er så stygge
allesammen
Alle de små sårene
har dannet
et svart sugende hvelv

Alt som selges
er innpakningspapir
bomull
kosmetikk

Det svarte har så mange nyanser
Rommene er så store
Men noen steder er ditt likt mitt

Vi vil aldri få vite
hva som finnes
der inne

Vi må alltid forsøke

Livet er tøft, lillebror
men vi er tøffere



JEG HAR


Jeg har gjemt hemmelige ord
og magiske tegn
i landskapet av kroppen din

Jeg har risset dem inn
skjult dem i daler bak berg
laget skulpturer
på sletter
gjemt bittesmå perler i store skoger
hvisket hellige besvergelser
i kløfter og folder
hengt opp stjerner for å finne veien
og lagt igjen biter av hud
til kaldere dager

Er det noen som tyder mine koder?
Finner mine gjemmesteder
og krysser veier jeg har gått opp?
Eter perlene som druer
tenner sigaretter på stjernene
spytter ut huden?

Deler av meg vet jeg ikke hvor er
de ligger som avfall
i to fremmede kropper



KJÆRLIGHETSSEDLER

Som en latinsk ordbok
gir du meg overraskelser
om signalenes opphav
Mine stjålne effekter må
leveres tilbake
og ingen vil løse inn
tilgodelappene
Men jeg kaster dem ikke
Å nei
jeg kaster dem ikke

Når alle hemmeligheter
har blitt avslørt
bevegelsene kartlagt
og fortidene kartotek
er de gyldige
som kjærlighetssedler
innløsbare i hard valuta



VAKKER

Jeg var et insekt
krabbende
vingeløs

Hylende der
det skulle ropes

Skjelvende
var jeg
ristende
der ordet
balanse
rolig skulle
artikuleres
som knekkebrød

Min fulhet
var så åpenbar
at jeg duknakket
godtok betegnelsen
morder

De støyende
uanmeldte
samtalene etter midnatt
til fremmede

Styggere enn dikt
Tåpeligere enn dagens tilbud
bøttene

Reddere enn søppel
Rive ut
favorittsidene
i samlingene

Selv kunne jeg bare
forakte
skjønnheten
fordi den var
alt for
grusom

Et av mine ville
nattehyl
gatelangs på vei for
å drepe
vekket deg

duvende
en fremmed
med tunge øyelokk
åpnet du døren
og spurte om jeg ville ha
melk i kaffen
og sa jeg var vakker