Sverre Knudsen, forfatter | sverre@knuds1.net | ||||||||||||||||
Bøker | Dikt, tekster | Plater | CV | Artikler | Bilder |
Sommerfuglbensin Dikt - Aschehoug 1991 |
|
suger angen fra jorda fortærer lyset fylles av sommerfuglbensin |
VI SOM HOLDER MED FLAMMENE Vi som holder med flammene står med kryssede fingre dypt nede i frakkelommene mens vannstrålene lager regnbuer over de tapre fasadene Vi jubler stillferdig retter blikkene oppover da ilden slår gjennom taket og sender skyer av sot sørover sammen med trekkfuglene Når vi går hjemover ligger restene av sirener igjen som lommerusk og bare lukten er igjen av lyset Om nettene sover vi urolig Drømmer ingenting Og våkner i rom svarte som innsiden av en knyttneve BOKSTAVER Lusne litografiske lømler Seriffbehengte sleipinger Som brukne sigaretter Forkrøplete fingre Skrivemaskinens knekte rygg De store hvite flatenes sug Opptattsignalet i linjene mellom knoker kropp blikk Blakk Reis dere feiginger! Dikt meg BARE EN KORT MELDING På grunn av spesielle omstendigheter vil visse fugler legge om rutinene Svalene vil fly nordover første september av sikkerhetshensyn Tiurleiken vil bli gjennomført under festspillene mens spurvene får anvist et område i indre fjelltrakter De tyrkiske duene vil få fri norskundervisning og regnes med å begynne å gale innen utgangen av neste år Hettemåkene vil få nytt antrekk som utarbeides av en komite under ledelse av Åse Kleveland Troster som trøstespiser vil få tilbud om rehabilitering i landlige omgivelser og diverse småfuglarter vil bli integrert gjennom et storredeprosjekt i utkantene av byene mens linerla endelig kommer i farger Gjerdesmutten (troglodytes troglodytes) har inntil videre fått portforbud på grunn av spesielle omstendigheter Nå følger melding om fiske APPARAT vi tilkalles av reparatøren han som kikker over halvsirkelbrillene med sitt månelysblikk han med hendene som roer seg om verktøyet instrumentene av metall og glass lukt av olje og bakelittsmuler han vil sikkert aldri svare på hvorfor han har pil og bue på veggen vernesko når alt han eier veier mindre enn cirka ett hekto et Norgesplaster over tattoveringen eller såret på overarmen han kikker gjennom disse brillene på sine egne hender varsomt formet som et lokk over et lite apparat vi ikke ser knapt kan høre ute er det skiftende skydekke du har nesten lyseblå øyne og stryker en finger forsiktig over innsiden av min venstre hånd BYGNING Den nyfødte gråter over møtet Krafser med fingerneglene ikke større enn fyrstikkhoder mot den huden han kan finne Den uforståelige kjærligheten strømmer mot ham som en vond drøm han ikke kan våkne fra Det plutselige sjokket av at mørket hadde en søster De trenede bevegelsene overalt De lærte lydene Flak for flak legger det seg rundt ham omfatter ham til han ligner en bygning MISTENKT Når de omsider kommer på døra Vennlige menn Mordere Tar jeg dem vel i mot Byr på kaffe de høflig avslår De tror meg Selv er jeg usikker Hva gjorde jeg egentlig natten mellom 5. og 6.? Jeg husker det kan ikke fortelle kan ikke det Hva ville det bli av meg da? LILLEBROR Vi er så stygge allesammen Alle de små sårene har dannet et svart sugende hvelv Alt som selges er innpakningspapir bomull kosmetikk Det svarte har så mange nyanser Rommene er så store Men noen steder er ditt likt mitt Vi vil aldri få vite hva som finnes der inne Vi må alltid forsøke Livet er tøft, lillebror men vi er tøffere JEG HAR Jeg har gjemt hemmelige ord og magiske tegn i landskapet av kroppen din Jeg har risset dem inn skjult dem i daler bak berg laget skulpturer på sletter gjemt bittesmå perler i store skoger hvisket hellige besvergelser i kløfter og folder hengt opp stjerner for å finne veien og lagt igjen biter av hud til kaldere dager Er det noen som tyder mine koder? Finner mine gjemmesteder og krysser veier jeg har gått opp? Eter perlene som druer tenner sigaretter på stjernene spytter ut huden? Deler av meg vet jeg ikke hvor er de ligger som avfall i to fremmede kropper KJÆRLIGHETSSEDLER Som en latinsk ordbok gir du meg overraskelser om signalenes opphav Mine stjålne effekter må leveres tilbake og ingen vil løse inn tilgodelappene Men jeg kaster dem ikke Å nei jeg kaster dem ikke Når alle hemmeligheter har blitt avslørt bevegelsene kartlagt og fortidene kartotek er de gyldige som kjærlighetssedler innløsbare i hard valuta VAKKER Jeg var et insekt krabbende vingeløs Hylende der det skulle ropes Skjelvende var jeg ristende der ordet balanse rolig skulle artikuleres som knekkebrød Min fulhet var så åpenbar at jeg duknakket godtok betegnelsen morder De støyende uanmeldte samtalene etter midnatt til fremmede Styggere enn dikt Tåpeligere enn dagens tilbud bøttene Reddere enn søppel Rive ut favorittsidene i samlingene Selv kunne jeg bare forakte skjønnheten fordi den var alt for grusom Et av mine ville nattehyl gatelangs på vei for å drepe vekket deg duvende en fremmed med tunge øyelokk åpnet du døren og spurte om jeg ville ha melk i kaffen og sa jeg var vakker |