Sverre Knudsen, forfatter sverre@knuds1.net

Bøker Dikt, tekster Plater CV Artikler Bilder
Rabaldriansen og Lille Fiskebank

Barnebok - Aschehoug 1991



Rabaldriansen ser på stjernene

Rabaldrian! Rabaldrian! Hva tenker du på?
Høyt over taket er himmelen blå
Øynene dine blir fjerne og små
Hvor lengter du hen og hvor vil du gå?

Du store mann! Du tykke mann! Nå er det blitt natt!
Skyene er plukket vekk, små dotter av vatt
Stjernene blinker som en hemmelig skatt
I trappa snubler noen: Det er Frøken May sin katt

En takstein oppå taket har gått sin vei, er vekk!
Rabaldriansen tenker: Nå blir taket sikkert lekk
Natten har blitt kjølig, han tar teppe på mot trekk
Har lent seg lenger fram og stirrer enda lenger vekk

Jupiter og Venus! Det er navn på stjerner det!
Hva som foregår der oppe er det ingen som kan se
Men kanskje så langt borte sitter noen og ser ned
På stolen hengt fra taket i en by et land et sted

For mannen oppi stolen virker stjernen ganske nær
Han har på seg et lite skjerf, og pledd rundt sine tær
Men ellers er han slik som nesten alle menner er:
Blir glad når det er sommer og litt trist av dårlig vær

Han kan høre noen lyder, det må være tidens tann
Blomstene har lukket seg og drømmer søtt om vann
Alle drømmere er konger i sitt eget lille land
I stroppen henger stolen og i stolen sovner han



Lille Fiskebank drømmer det er vinter

Nummer fjorten har en solopplyst fasade
Rabaldriansen drikker limonade
Før han tar en tur i solen for å sprade
Han hilser pent på Tass og sier: Hadet!

Nedi kjeller'n på den bittelille krakken
Sitter mannen som er krokete i nakken
Ha'kke penger til den fineste konjakken
Det er krøller over stripene i jakken

Han våkner: Er det kundene som kommer?
Flytter krakken vekk fra bordet noen tommer
Trekker hendene helt ut av sine lommer:
Vil noen kjøpe ved når det er sommer?

Det var Hyle og den tissetasse hunden!
Skulle hatt en kilevink, den, over munnen
Den burde mye heller tisse borti lunden
Han tok vannekannen fatt i samme stunden

Lille Fiskebanken drømmer det er vinter
Kunder handler mens de spiser pepperminter
Bringer ved til Frøken Suse straks hun hinter
Og på TV er det Kafka, Pat og Pinter

Kom deg ut derfra, til solskinnet, du lille!
Du har ingenting der nede å bestille
Snakk med folk, nå er det sol, da er de er snille!
Lille Fiskebank er ensom, og helt stille



Herre Hyle og hans hund

Herr Hyle og hans hund
Stopper opp en liten stund
Før de begynner på den faste aftenturen
Mens Fru Hyle visstnok hviler middagsluren

De må gjøre noe først
For Herr Hyle er jo tørst
Kjøper bokkøl, gjør han, kun en liten flaske
Lille Fiskebanken vet han snart må vaske

Det er nok nemlig slik
Hver dag er nesten lik
Alltid skal den tisse denne hunden
Fra første trapp og nedover til bunnen

Mens han drikker, tisser Tass
Fiskebank står klar på plass
Vasker trappen med en blomstervannekanne
Så tar han kluten; tørker opp alt vannet

Mens Herr Hyle drakk sitt øl
Ble Bankens dress til bare krøll
Han går inn for å rette på skavanken
Så pertentlig er den lille Fiskebanken!

Mens Fru Hyle tar en blund
Går Herr Hyle og hans hund
En tur til benken og til trærne borti parken
Hyle sitter, hunden snuser litt på barken

Når Herr Hyle roper: Tass!
Da er dyret raskt på plass
Selv om hunden syns det hele er litt vemlig
Har et bedre navn enn Tass, men det er hemlig

Dette er en vennlig hund
Så han sier VOFF en stund
For det vet han jo at Hylemannen liker
Tassen tenker mest på søte hundepiker

Så tar Hyle klokken frem
Det er på tide å gå hjem
Herr Hyle stryker hunden over håret
Slik gjør de visst hver hverdag hele året



I morgen

Det er stille her i huset vårt og alle sover nå
Nei! Hunden kommer tassende, den lister seg på tå
Den lager lave lyder slik som hunder gjerne gjør
Den hvisker at i morgen blir nok ingenting som før

Men nå skal hunden sove, selv Tassen har blitt trøtt
Og mennene og damene, de drømmer ganske søtt
For ennå er det fred og ro bak hver en lukket dør
I morgen vil nok ingenting være slik som før

Så mye ble forandret helt mens denne dagen gikk
To frøkner fikk gjort mere enn å bare ha butikk
Den sjenerte mannen viste seg å være en sjarmør
I morgen vil nok ingenting være slik som før

Men gladest er nok de som end'lig møttes nå i kveld
Denne natten slipper barna å må passe på seg selv
De sover søtt og nynner svakt i søvne: Bare hør!
I morgen vil nok ingenting være slik som før

Du vet jo sikkert alt nå om det meste som har hendt
Alle ble litt annerledes når de først ble kjent
Nå må vi være stille slik at ingen våkner opp
Og kan du høre stolen svinge oppi husets topp
Den sovende i stolen er i strålende humør
I morgen vil nok ingenting være slik som før