Sverre Knudsen, forfatter | sverre@knuds1.net | ||||||||||||||||
Bøker | Dikt, tekster | Plater | CV | Artikler | Bilder |
Rabaldriansen og Lille Fiskebank Barnebok - Aschehoug 1991 |
|
|
Rabaldriansen ser på stjernene Rabaldrian! Rabaldrian! Hva tenker du på? Høyt over taket er himmelen blå Øynene dine blir fjerne og små Hvor lengter du hen og hvor vil du gå? Du store mann! Du tykke mann! Nå er det blitt natt! Skyene er plukket vekk, små dotter av vatt Stjernene blinker som en hemmelig skatt I trappa snubler noen: Det er Frøken May sin katt En takstein oppå taket har gått sin vei, er vekk! Rabaldriansen tenker: Nå blir taket sikkert lekk Natten har blitt kjølig, han tar teppe på mot trekk Har lent seg lenger fram og stirrer enda lenger vekk Jupiter og Venus! Det er navn på stjerner det! Hva som foregår der oppe er det ingen som kan se Men kanskje så langt borte sitter noen og ser ned På stolen hengt fra taket i en by et land et sted For mannen oppi stolen virker stjernen ganske nær Han har på seg et lite skjerf, og pledd rundt sine tær Men ellers er han slik som nesten alle menner er: Blir glad når det er sommer og litt trist av dårlig vær Han kan høre noen lyder, det må være tidens tann Blomstene har lukket seg og drømmer søtt om vann Alle drømmere er konger i sitt eget lille land I stroppen henger stolen og i stolen sovner han Lille Fiskebank drømmer det er vinter Nummer fjorten har en solopplyst fasade Rabaldriansen drikker limonade Før han tar en tur i solen for å sprade Han hilser pent på Tass og sier: Hadet! Nedi kjeller'n på den bittelille krakken Sitter mannen som er krokete i nakken Ha'kke penger til den fineste konjakken Det er krøller over stripene i jakken Han våkner: Er det kundene som kommer? Flytter krakken vekk fra bordet noen tommer Trekker hendene helt ut av sine lommer: Vil noen kjøpe ved når det er sommer? Det var Hyle og den tissetasse hunden! Skulle hatt en kilevink, den, over munnen Den burde mye heller tisse borti lunden Han tok vannekannen fatt i samme stunden Lille Fiskebanken drømmer det er vinter Kunder handler mens de spiser pepperminter Bringer ved til Frøken Suse straks hun hinter Og på TV er det Kafka, Pat og Pinter Kom deg ut derfra, til solskinnet, du lille! Du har ingenting der nede å bestille Snakk med folk, nå er det sol, da er de er snille! Lille Fiskebank er ensom, og helt stille Herre Hyle og hans hund Herr Hyle og hans hund Stopper opp en liten stund Før de begynner på den faste aftenturen Mens Fru Hyle visstnok hviler middagsluren De må gjøre noe først For Herr Hyle er jo tørst Kjøper bokkøl, gjør han, kun en liten flaske Lille Fiskebanken vet han snart må vaske Det er nok nemlig slik Hver dag er nesten lik Alltid skal den tisse denne hunden Fra første trapp og nedover til bunnen Mens han drikker, tisser Tass Fiskebank står klar på plass Vasker trappen med en blomstervannekanne Så tar han kluten; tørker opp alt vannet Mens Herr Hyle drakk sitt øl Ble Bankens dress til bare krøll Han går inn for å rette på skavanken Så pertentlig er den lille Fiskebanken! Mens Fru Hyle tar en blund Går Herr Hyle og hans hund En tur til benken og til trærne borti parken Hyle sitter, hunden snuser litt på barken Når Herr Hyle roper: Tass! Da er dyret raskt på plass Selv om hunden syns det hele er litt vemlig Har et bedre navn enn Tass, men det er hemlig Dette er en vennlig hund Så han sier VOFF en stund For det vet han jo at Hylemannen liker Tassen tenker mest på søte hundepiker Så tar Hyle klokken frem Det er på tide å gå hjem Herr Hyle stryker hunden over håret Slik gjør de visst hver hverdag hele året I morgen Det er stille her i huset vårt og alle sover nå Nei! Hunden kommer tassende, den lister seg på tå Den lager lave lyder slik som hunder gjerne gjør Den hvisker at i morgen blir nok ingenting som før Men nå skal hunden sove, selv Tassen har blitt trøtt Og mennene og damene, de drømmer ganske søtt For ennå er det fred og ro bak hver en lukket dør I morgen vil nok ingenting være slik som før Så mye ble forandret helt mens denne dagen gikk To frøkner fikk gjort mere enn å bare ha butikk Den sjenerte mannen viste seg å være en sjarmør I morgen vil nok ingenting være slik som før Men gladest er nok de som end'lig møttes nå i kveld Denne natten slipper barna å må passe på seg selv De sover søtt og nynner svakt i søvne: Bare hør! I morgen vil nok ingenting være slik som før Du vet jo sikkert alt nå om det meste som har hendt Alle ble litt annerledes når de først ble kjent Nå må vi være stille slik at ingen våkner opp Og kan du høre stolen svinge oppi husets topp Den sovende i stolen er i strålende humør I morgen vil nok ingenting være slik som før |