"Julaften!" sa fatter, det var snart august.
      Et eller annet stemte ikke helt, men det var ingen grunn til å henge seg opp i bagateller. Man diskuterer ikke med en Electrocompaniet forsterker, en Denon CD-spiller og to digre Snell høytalere.
      "Vi synes jo det er så fint at du driver med musikk og nå var det på tide å gi deg en liten oppmuntring!" Fatter oppførte seg virkelig som om det var julaften, men han minnet mer om alle barna enn om julenissen. "Ikke sant?" fortsatte han og klemte armen rundt mutter i ett sekund før han slapp igjen og stirra på henne med glitrende øyne. Hun var kanskje litt blek.
      "Wow!" sa jeg og måtte bare ta på forsterkeren. Fatter er rar. Vanligvis er han stille og beskjeden, men av og til får han en idé som han blir helt oppslukt av. Nå sto han og skravla i vei om watt og volt som om det var hans fremste interesse. Det var i så fall noe helt nytt, men akkurat nå var det som sagt ingen grunn til å henge seg opp i bagateller.
      Det strøkne anlegget var plassert på stuebordet med høytalerne på gulvet ved siden av. Jeg trykka på open knappen og CD-skuffen åpna seg med en utrolig proff lyd.
      "Vær så god! Det er bare å sette i gang!" hørte jeg inne i fatters talestrøm.
      Da jeg gikk inn på rommet mitt og henta OK Computer med Radiohead, tenkte jeg ingenting. Men det var ikke slik at hodet mitt bare var tomt, det var helt stappa med mangel på tanker, som om hjernen jobba på høygir for å produsere mest mulig av ingenting.
      Karma Police, arrest this man ...
      Jeg elsket den låta, skjønte ingenting av teksten på en veldig behagelig måte, den fikk meg til å føle at jeg likevel skjønte noe viktig som var litegrann trist.
      Karma Police, I've given all I can, it's not enough ...
      Lyden var fantastisk. Jeg lukka øynene og hørte at bandet sto rundt meg inne i rommet - kunne plassere hvert instrument helt nøyaktig noen meter fra hverandre og sangen var inne i hodet mitt. Den var nesten litt for trist akkurat nå og jeg åpna øynene for å skru den av.
      Jeg så først på fatter, han var fortsatt like strålende. Så møtte jeg mutters blikk.
      Jeg måtte ut. Jeg løp.
      This is what you get if you mess with us ...